Spiseforstyrrelser

Det kan være vanskelig å skille mellom en spiseforstyrrelse og det å være svært opptatt av kropp, utseende og kosthold. Det er når spisemønsteret og tankene som kretser rundt alt dette blir ødeleggende for det livet du ønsker å leve at det kalles en spiseforstyrrelse. I utgangspunktet trenger ikke sykdommen komme av et ønske om å gå ned i vekt, men den kan utløses hvis du ved å kontrollere eller problematisere matinntak finner en metode for å skjule eller dempe vonde og vanskelige følelser.

Det vanligste symptomet på anoreksi er altfor lav vekt i forhold til høyde og kroppsbygning – undervekt. Anoreksi kan utvikle seg sakte, og hvis du gradvis spiser mindre og mindre kan det være vanskelig å merke selv at du blir syk og for andre å oppdage det. Å trene overdrevent mye samtidig som du spiser svært lite, er også et symptom.

Har du anoreksi kan det være vanskelig for deg å forstå at du er syk. Du tror du er overvektig eller normalvektig, og klarer ikke se at den lave vekten gir deg dårlig helse og at det kan være farlig. Andre symptomer på anoreksi kan være at du mister menstruasjonen, får dunhår på kroppen, blir kald på hender og føtter, får problemer med å gå på do og at du føler deg svak, svimmel og får hjertebank og vondt i kroppen.

Det vanligste symptomet på bulimi er å spise for mye – overspise – og deretter kvitte seg med maten igjen. Vanligvis ved å kaste opp. Noen bruker avføringsmidler og noen trener hardt for å balansere opp for overspisingen. Noen gjør alt dette, eller varierer mellom metodene.

Det kan være vanskelig for andre å oppdage at du har bulimi. Mange er normalvektige. Men det er vanlig at personer med bulimi er ekstra opptatt av kropp og utseende og har et ønske om å slanke seg for å føle seg bedre – lykkeligere. Hvis du har et stort fokus på mat og tenker mye på/planlegger å spise mye alene og i hemmelighet, bør du be om hjelp.

Overspisingslidelse har flere av de samme symptomene som bulimi, men uten å kaste opp eller på annen måte kompensere for matinntaket etterpå. Den som overspiser mister i perioder (eller i episoder) kontrollen over matmengden, og spiser seg ubehagelig mett. Etterpå kommer ofte skam og vonde følelser. Personer med overspisingslidelse er normalvektige eller overvektige.

Andre spiseforstyrrelser som også er viktig å vite noe om er ortoreksi og megareksi. Ortoreksi handler både om å spise sunt og holde kroppen i form. Dette er i seg selv ikke negativt – men det bikker over i en forstyrrelse når alt i livet dreier seg om dette, og du unngår sosiale settinger eller andre ting som innebærer at du kanskje ikke kan planlegge eller ha kontroll over alt matinntak og fysisk aktivitet.

Megareksi er å være sykelig opptatt av å «bygge» kroppen. En som har megareksi ønsker å bli så stor og muskuløs som mulig, og hele tilværelsen dreier seg om dette.

Ortoreksi og megareksi er ikke (foreløpig) egne diagnoser, men de anses likevel som spiseforstyrrelser.

Det finnes diagnostiske kriterier for både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Noen kan oppleve å variere mellom disse, eller andre har andre symptomer enn de «vanlige». Du vil sammen med legen komme frem til den diagnosen som passer best. Og hensikten med en diagnose er å få behandling som på best mulig måte kan hjelpe deg til å bli frisk.

Som venn eller pårørende til noen med en spiseforstyrrelse kan det være vanskelig å vite hva du skal si eller hvordan å hjelpe. Her er noen tips:

• Vær tydelig på at du er bekymret. Fortell hva du ser/legger merke til.
• Hold deg rolig og vis og si at du har respekt og medfølelse, selv om din bekymring ikke blir godt mottatt.
• Gjenta budskapet ditt.
• Vær forsiktig med å gi råd basert på egne erfaringer. Ikke be noen om å ta seg sammen eller skjerpe seg.
• Hjelp til med praktiske ting. Bestill time hos lege m.m. Tilby deg å bli med til behandling, og så videre.
• Ta vare på deg selv. Kontakt lege eller snakk med noen andre om bekymringene dine. Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse har flere møteplasser over hele landet, også chattetjeneste og rådgivningstelefon.

Det finnes flere ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser. Det vanligste er samtaleterapi. Familieterapi bør være tilbud for barn/unge og deres pårørende.

Har du anoreksi kan det være at du må legges inn på sykehus for å få tilført næring til å opprettholde kroppens funksjoner.

Det kan virke vanskelig å bli frisk av en spiseforstyrrelse, og det kan ta tid. Det er viktig å ha et godt nettverk, og noen som støtter i vanskelige perioder. Ikke gi opp håpet, det er mulig å bli frisk.

Fra 15. februar 2019 er det innført pakkeforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge.