En psykose er ikke én bestemt sykdom eller tilstand, men en samling tegn og symptomer som best kan forklares som en forvirringstilstand. Teksten er hentet fra Rådet for psykisk helse.
Psykoser er ofte forskjellige fra person til person og kan også variere hos samme person over tid, og fra episode til episode. En psykose rammer både tanker, følelser og andre mentale funksjoner. En psykose utvikler seg ofte gradvis over tid.
Man kan bli frisk av en psykose. Noen har bare en episode, mens andre kan ha flere i løpet av livet. Svært få har psykosesymptomer tilstede hele livet.
Hvis man har en psykose, vil man kunne høre stemmer andre ikke hører eller ha andre endringer i sanseopplevelser (syn, lukt, smak eller berøring). Noen opplever at de er forfulgt, mens andre føler kaos i tankene eller får uforklarlige forestillinger om verden omkring. Noen opplever at det blir vanskelige å skille mellom seg selv og verden rundt, og begynner å tvile på hva som er virkelig og ikke. Mange kjenner stor grad av angst og uro i tillegg.
I begynnelsen av psykoseutviklingen kan man ofte ha søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolere seg. Mange grubler over egen identitet og sliter med å fungere sosialt og i hverdagslivet. Noen får problemer med å være på skole eller i jobb og får konsentrasjonsvansker og glemsomhet. Noen opplever at følelseslivet endres til likegyldighet eller til store svingninger. Følelsesutbrudd som ikke passer til situasjonen er også vanlig, for eksempel å le når noen forteller noe trist.
Etterhvert kan man høre stemmer eller se ting andre ikke kan se. Å plages med opplevelsen av å være utsatt for et komplott eller forfølgelse er ikke uvanlig. Noen føler at de blir påvirket av radio, tv eller satellitter og liknende. Man kan føle at andre har makt til å stjele tanker eller putte tanker inn i hodet sitt eller at man kan lese andres tanker.
Alle mennesker kan utvikle en psykose dersom det opplevde stresset blir stort nok. Noen er født med økt sårbarhet for psykoseutvikling, noen kan utvikle psykose ved rusmiddelmisbruk eller fysisk sykdom. Schizofreni betegner en gruppe psykosesykdommer som antas å ha stor grad av arvelighet. Man kjenner fremdeles ikke fullt ut årsaken til psykose.
Det viktigste ved en begynnende psykose er å redusere stresset som har vært med på å utløse psykosen. På samme måte vil forebygging av stress være viktig etter en psykose for å hindre nye episoder. Stress i denne sammenhengen kan være livsbelastninger, søvnmangel, rusmiddelpåvirkning m.m.
Ro, hvile, nok søvn og regelmessig næringsinntak er sammen med passe mye kontakt med andre mennesker avgjørende dersom man står i fare for å utvikle en psykose. Noen klarer å gjøre dette hjemme eller i kjente omgivelser sammen og bare ha kontakt med helsevesenet i form av samtaler. Andre trenger innleggelse for kortere eller lenger tid. Ro og hvile er viktig for alle, mens resten av behandlingen må tilpasses individuelt.
Mange har god effekt av beroligende medisiner i starten av behandlingen for å slappe nok av.
Psykose er en alvorlig tilstand, så det er lurt å oppsøke hjelp dersom symptomene ikke bedres i løpet av noen dager. Ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.
Det er mange typer behandling som kan hjelpe når man har en psykose.