Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en angsttilstand som man kan utvikle etter å ha vært utsatt for, deltatt i eller vært vitne til en skremmende eller farlig hendelse. En type PTSD kan også utvikles dersom man har vært utsatt for gjentatte belastende hendelser av noe mindre farlighetsgrad. Teksten er hentet fra Rådet for psykisk helse.
Det er normalt å bli redd i og etter skremmende situasjoner. Det er bare hvis følelsene vedvarer selv etter flere uker eller blir verre og etter hvert går ut over evnen til å fungere i hverdagslivet at det kan være snakk om posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Hendelser som kan utløse PTSD kan være krig og voldtekt, men også at nære personer plutselig dør. At man blir utsatt for overfall eller ulykker kan gi PTSD. Langvarig mobbing kan også gi slike symptomer.
Noen utvikler PTSD like etter hendelsen, mens hos andre kan symptomene dukke opp flere måneder eller år etterpå.
Ved PTSD har man ofte det som kalles flashbacks. Flashbacks er sterke minner fra hendelsen som kommer plutselig og kan være veldig overveldende. Under flashbacks er det som om man opplever den vonde hendelsen på nytt. Mange har også mareritt om natten om hendelsen(e).
Det er vanlig å forsøke å unngå steder, mennesker eller andre ting som kan utløse minner om det som skjedde. Det kalles unngåelsesatferd, og de utløsende tingene kalles ofte triggere. Mange forsøker også å unngå å snakke om det som skjedde.
En følelse av indre uro og anspenthet er vanlig ved PTSD. Noen blir også irritable og sinte. Det er ikke uvanlig at personer med PTSD isolerer seg fra andre. Noen føler dårlig selvtillit og usikkerhet.
Kroppslige symptomer som svimmelhet, kvalme, hodepine og hjertebank er ikke uvanlig.
Det er ganske vanlig at personer med PTSD forsøker å lindre plagene sine med beroligende medisiner eller alkohol i så stor grad at medikament- eller alkoholmisbruket blir et problem i seg selv.
Å snakke om de vonde opplevelsene er det første skrittet til å bli bedre. Det er viktig å fortelle om dem til fastlegen for å hindre misforståelser. Ettersom angst og rusmisbruk ofte er et tilleggsproblem, er det viktig å få fram PTSD-en som ligger til grunn, slik at ikke behandlingen retter seg inn mot de andre symptomene, men PTSD-en.
For at ikke tilstanden skal forverre seg, snakk med familie og venner, unngå å isolere deg, og unngå rusmidler. I tillegg er det viktig å vite at på sikt blir ingenting bedre av å unngå triggerne. Det eneste som hjelper, er å utsette seg for det som er vanskelig og lære seg å mestre de vonde følelsene. De aller fleste trenger profesjonell hjelp til det.
Det finnes mange typer behandling for PTSD. Samtaleterapi i form av traumefokusert kognitiv atferdsterapi går ut på å forstå og takle tanker og følelser i hverdagen. Mange får færre symptomer eller blir friske etter slik behandling.
En annen form for samtaleterapi kalles Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Den går i korte trekk ut på å framkalle minner mens man distraheres. Tanken er at det blir lettere å organisere vonde minner ved hjelp av denne teknikken.
Det er ingen medisiner mot PTSD, men hvis man sliter med søvnløshet eller utvikler depresjon på grunn av PTSD-en er det mange som har god hjelp av medisiner ved siden av samtalebehandlingen.
Mange blir helt bra av PTSD. Andre kan plages med symptomer i perioder over lenger tid. Uansett vil behandling som regel bidra til at tilstanden blir lettere å leve med i hverdagen.