Mange tror at å ha en god psykisk helse betyr å være glad, energisk og sosial mesteparten av tiden. Å takle stress uten å knekke. Å være trygg på seg selv og ha kontroll. Men det er et ganske snevert bilde. God psykisk helse handler ikke om å ha det bra hele tiden. Det handler om å kunne ha det vanskelig uten å miste seg selv.

Følelser er ikke et tegn på om du “får det til” eller ikke. Tristhet betyr ikke at du er svak. Å være sint betyr ikke at du er farlig. Angsten din betyr ikke at du er ødelagt.
Et menneske med god psykisk helse kan være lei seg. Det kan være stresset, usikker, sint og sliten. Forskjellen ligger ikke i fravær av følelser, men i evnen til å romme dem.

Noen har lært at de må “bite tennene sammen” for å være sterke. Men robusthet handler ikke om å stenge følelsene av. Det handler om fleksibilitet.
Tenk på et tre i vinden. Det som knekker, er ofte det som er helt stivt. Det som overlever, er det som kan bevege seg.
Det samme gjelder oss mennesker.
Dette er viktig:
Å gå gjennom en tøff periode betyr ikke at du har dårlig psykisk helse. Livet skjer. Vi opplever tap, konflikter, press og skuffelser. Og dette påvirker oss.
God psykisk helse betyr at du etter hvert finner fotfeste igjen. At du ikke definerer deg selv som problemet. At du gir deg selv samme forståelse som du ville gitt en venn. Noen ganger trenger vi hjelp for å komme dit, og det er ikke et nederlag. Det er en del av det å være et helt menneske.
I stedet for å spørre: “Er jeg lykkelig nok?”
Kanskje vi heller kan spørre:
En god psykisk helse er ikke en konstant tilstand. Det er en bevegelse, og en måte å møte seg selv på. Og du trenger ikke være perfekt for å være psykisk frisk nok.