ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Bokstavene ADHD beskriver symptomene oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet. Det kan være flere årsaker til tilstanden, og utviklingen av den er genetisk betinget.

Mellom tre og fem prosent av barn og unge under 18 år i Norge har diagnosen ADHD. Det vil si om lag én elev i hver skoleklasse. Den største økningen i antall diagnostiserte finner vi blant den voksne befolkningen. Det er anslagsvis 120 000 mennesker i Norge med ADHD.

Det er ikke uvanlig å ha tilleggslidelser som Tourettes syndrom, lese- og skrivevansker, depresjon, angst m.m.

Barn og unge med ADHD kan oppleve skolegangen som problematisk og utfordrende, og det er økt risiko for dårlige resultater, mobbing og frafall. Det er en overrepresentasjon av mennesker med ADHD når det gjelder arbeidsledighet, psykiske lidelser, rus, kriminalitet og for tidlig død. Tidlig utredning, behandling og forebygging er derfor svært viktig.

Det er viktig å vite at barn som har lignende symptomer som ADHD kan være utsatt for mobbing, vold eller omsorgssvikt. Er du bekymret for et barn du kjenner, kan du ta kontakt med barnevernet for å få råd. Les mer om hvordan du kan melde fra.

Symptomene på ADHD kan være forskjellige og opptre i ulik grad fra person til person. Likevel kan noen fellestrekk være konsentrasjonsvansker eller problemer med å gjøre eller tenke på en ting om gangen.

Noen blir svært impulsive og gjør eller sier ting uten å tenke seg om og klarer for eksempel ikke å vente på tur. Barn og unge med ADHD er ofte svært fysisk aktive eller urolige, men jenter kan ha mindre hyperaktivitet enn gutter. Det kan gjøre ADHD vanskeligere å oppdage hos jenter. Naturlig nok er både uro og konsentrasjonsvansker en krevende kombinasjon med skole eller jobb, og det kan være vanskelig å lære eller fungere godt.

Det finnes ingen tester som kan gi svaret «ADHD». En diagnose baserer seg på om symptomene har vart over tid, og om disse fører til at du eller barnet fungerer dårlig på skole eller jobb og i hjemmet. Diagnosen skal stilles av en spesialist etter grundig kartlegging. Målet med å stille en diagnose er å få riktig behandling, men en diagnose er ikke «nok» i seg selv.

Hvis ditt barn eller ungdom har fått ADHD skal familien få tilbud om familieveiledning eller foreldretreningsprogrammer. Skole og barnehage har ansvar for å sette inn pedagogiske tiltak. Siden ADHD arter seg forskjellig fra person til person, skal behandlingen tilpasses individuelt. Det er viktig at behandlingen blir evaluert underveis og over tid – hva virker, hva virker ikke? Noen har behov for Individuell plan.

Lær deg selv å kjenne, og få kunnskap om hva du selv kan gjøre for å leve godt med ADHD. Regelmessig fysisk aktivitet er bra for deg, og kan dempe for eksempel følelse av uro. Snakk med legen din om du kan få samtaleterapi hvis du opplever at du sliter psykisk. Behandling med medisiner kan også hjelpe voksne.

Medikamenter som brukes i behandling av ADHD er sentralstimulerende midler (metylfenidat og amfetamin) og atomoksetin. Medisinene gir mindre ADHD-symptomer og studier viser at 75 prosent av barn/unge med ADHD fungerer bedre i for eksempel skolesituasjoner.

Vi vet imidlertid lite om effekten av medisin over tid, og medisiner passer ikke for alle. Det er derfor viktig at behandlingen følges opp regelmessig med kontroller av effekt og eventuelle bivirkninger. Flere må prøve ulike typer medisiner. Medisiner alene er sjelden nok som behandling.